Egne Evna

Æ e en følsom, sårbar, liten flækk i naturen.
Der æ kravla opp skaret og klora mæ fast.  
Og æ har mange, høge tanka om ka æ klara,
der æ sekte innpå toppen og øke litt fart.

Kor kjæm det i fra det ifra, 
det løfte, den trua på egne evna?
Kor gjøm det sæ bort,
når skyan trækk over og fjellet mørkna?

Kor kjæm det ifra? 

Det e langt å gå og vind har bynt å øk på
men æ ser tydelig stien og føten e stærk.
En liten tivl kjæm krypaness gjennom lynga
og æ kan la den få snu mæ eller flire den vækk!

Kor kjæm det i fra det ifra, 
det løfte, den trua på egne evna?
Kor gjøm det sæ bort,
når skyan trækk over og fjellet mørkna?
Kor kjæm det ifra?

Det e nu æ ska ta vare på den veljen æ har!

Det e tungt og bratt og skoen har bynt å gnæg litt,
men en behagelige motbakke gjer ikkje stort.
Rætt før æ gjekk så va det snakk om å gje opp,
men de får et i sæ ordan førr nu e æ på topp.

Kor kjæm det i fra det ifra, 
det løfte, den trua på egne evna?
Kor gjøm det sæ bort,
når skyan trækk over og fjellet mørkna?
Kor kjæm det ifra?