Æ sku verkeli ønsk at det regna i dag
og at verden ellers va liten.
At dagen blei kort og kvelden blei lang
og at tankan også blei sliten.
At roen æ kjenn når det bære e mæ
ville følg mæ resten av dagen.
At regne og æ kunne dele ei stund
kor pusten kom heilt neri magen.
Det e klart det e mange som træng mæ me kvært
og æ jo glad før å telhør.
Men akkurat nu vil æ gjerne førsvinn
i en dryppaness ensomhet.
Æ sku verkelig ønsk at det regna i dag,
at vinduan blei litt utydli'.
At vanne fekk vaska vækk litt det æ bær,
då kunne dagen bli nydli'.