Veien ska måkkes igjen og igjen.
Veden ska klives og bæres i hus.
Ruten ska skrapes og sola ska savnes.
- Men andungan klekkes tel våren.
Snyen ska ligg her alt førr lenge.
Lyset e borte når vi treng det.
Skuldran e høg på en kropp som frys.
- Men andungan klekkes tel våren.
Vannet blir hardt, fjellet stilne.
Trean di venta og gresse gjer opp.
Blåtimen herska før mørke tar over.
- Men andungan klekkes tel våren.
Nu går æ heim med kulda i hællan.
Ho hjelpes av vinden -så æ hold mæ i gang.
Men æ huska æ stod der i sola og så det:
- Andungan klekkes om våren.