Dragen

Du venta. Du venta.
Du ser at æ bryt handbak
med ei jenta, ei jenta
som ikkje tål at isen smelta.
Ho som va der då glasset velta.
Ho hold mæ borte fra dæ.
ho nekta men æ kjæmpa.

Ho telle fara som ikkje finnes.
Basere livet på det ho minnes.

Du venka. Du venka.
Du prøva å nå inn tel
denna jenta, den jenta
som lytta etter ulv som ula.

Ho som har sverd og sår ho skjula.
Ho hold mæ borte fra dæ;
ho e i dragehula!

Ho telle fara som ikkje finnes,
basere livet på det ho minnes.
Ho vil sjå dagen med nye aua,
kjenn ild fra dragen men gå igjønna.

Æ hinka. Æ hinka.
Du tar imot mæ og
den lille jenta, den jenta
som fortsatt trur at dragen venta.
Ho får sett her mens hjertet kvila.
Ho holdt mæ borte fra dæ,
men vi tål at ho tvila.

Ho telle fara som ikkje finnes,
basere livet på det ho minnes.
Ho får sjå dagen med nye aua,
ho kjenn ild fra dragen men går igjønna.